Til hovedinnhold

Det grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. Hvis vi skal nå målene om kutt i utslipp av klimagasser, krever det en stor omstilling av hele samfunnet. Også i våre lokalsamfunn.

Elektrifisering av forbruk som tidligere benyttet fossil energi er en av nøklene til å lykkes med det grønne skiftet. En slik omlegging i Modum, Sigdal og Flesberg krever store investeringer og innsats fra Midtnett og Kraftia. Vi er forberedt på dette.

I vårt arbeid er hovedfokuset på hvordan vi kan bidra til at privatkunder, næringsliv og offentlig sektor får nok strøm via nettet til å dekke sitt økte kraftbehov, tilrettelegge for økt produksjon og hvordan Kraftia-konsernet kan redusere eget klima-avtrykk.

Tilrettelegge for elektrifisering

Forbruket av elektrisk kraft er forventet å øke kraftig fram mot 2030. Store deler av nettet må gjennomgås og forsterkes for å kunne levere det forbruket som prognosene viser. I våre områder forventer vi først og fremst vekst i strømforbruket på grunn av:

  • Fortsatt utbygging av fritidsboliger og -leiligheter
  • Elektrifisering av transport
  • Generell elektrifisering av energibruk
  • Hva med eneboliger og næring?

At strømnettet til enhver tid kan transportere nok strøm slik at privatpersoner, næringsliv og offentlig virksomhet får dekket sitt behov er en selvfølge. Likevel er dette en stor utfordring for Midtnett, når forbruket og forbruksmønsteret forandrer seg raskt. For å møte en slik utvikling vil Midtnett øke investeringer i nettet de nærmeste årene. Vi er også avhengige av at det gjøres investeringer og utvidelser i nettnivåene over oss, det vil si hos Glitre Nett og Statnett, for å få dekket økt kraftbehov.

Private solcelleanlegg

Det økte forbruket kan gi knapphet på strøm, og det er behov for å øke produksjonen i Norge. At privatpersoner og bedrifter installerer solcelleanlegg, vil bidra til økt kraftproduksjon, og er ønsket av myndighetene. Dagens nett er imidlertid ikke bygget for å transportere store mengder strøm fra enkeltkunder i lavspentnettet. Tvert imot er strømnettet utviklet for å transportere strøm som er produsert i store kraftverk, til forbrukere som bor langt fra produksjonsstedet.

Foto: Sollys igjennom trær i en skog

Lokale solcelleanlegg som produserer strøm som skal selges er en ny situasjon som gir nye utfordringer i strømnettet. Blant annet kan kunder nær solcelleanlegget oppleve spenningsvariasjoner utover det elektriske apparater er bygget for. For å unngå slike uønskede konsekvenser må Midtnett investere i å forsterke nettet. Dette er kostbart og kan ta tid. Midtnett er derfor opptatt av å ha en god dialog med de som planlegger private solcelleanlegg, slik at anleggene i størst mulig grad bygges uten negative konsekvenser for andre kunder eller krever investeringer som vil medføre forhøyet nettleie.

Solcelleparker

Det er flere store solcelleparker under planlegging i vårt nettområde. Det første av disse vil dekke årsforbruket til ca. 150-200 husstander. I motsetning til private anlegg vil disse tilknyttes høyspentnettet, og utbyggerne må dekke de kostnadene som påløper for Midtnett. Solkraften gir et solid bidrag i sommerhalvåret, men vi er fortsatt avhengig av vannkraft for å dekke behovet på vinteren.

Foto: Person i fullt arbeidstøy som er festet til en elektrisk stolpe.

Oppsummert skal Midtnett gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å levere stabile og sterke nettjenester, men det krever god planlegging og store investeringer. God kommunikasjon med kommunene og utbyggere er avgjørende for å ta de rette grepene tidsnok. Det grønne skiftet koster penger og krever en stor innsats, men er nødvendig for klimaets skyld.

Vannkraft

Kraftia Tjenester AS har ansvaret for å drifte seks kraftverk i Modum og Sigdal. I disse anleggene produseres det til sammen nesten nok strøm til å dekke dagens forbruk i de to kommunene. Forbruket framover forventes å øke betydelig, men potensialet til de seks kraftverkene er tilnærmet fullt utnyttet etter flere prosjekter med rehabilitering og oppgradering, spesielt i Ramfoss Kraftverk. Skal det produseres vesentlig mer strøm fra vannkraft må det derfor bygges nye kraftstasjoner. Kraftia Tjenester vil på vegne av eierne av kraftverkene iverksette vurderinger av om det finnes nye utbyggingsmuligheter.

Plan for å redusere Kraftia sitt klima-avtrykk

Foto: To personer iført arbeidstøy som går på toppen av et vannkraftverk

Solceller

Kraftia-konsernet har en betydelig bygningsmasse og er selv en stor forbruker av energi. Det vurderes flere tiltak for å redusere strømforbruket og bidra til lokal produksjon. Vi har besluttet å installere solcelleanlegg ved hovedkontoret på Nedmarken i Modum kommune og ved anlegget vårt på Lampeland i Flesberg kommune.

Transport

Kraftia har en stor bilpark, som i hovedsak benyttes av energi- og fibermontører. I forbindelse med vakt- og beredskap må disse rykke ut i all slags vær og føre. Fram til nå har det vært få eller ingen el-biler som har dekket de kravene vi må stille til framkommelighet og rekkevidde. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, og vi har nå bestilt den første el-bilen. Framover vil vi ved hver nyanskaffelse vurdere om en el-bil dekker behovet.

Forprosjekt hydrogenproduksjon

Sammen med Glitre Energi AS (Å), Norsk Massehåndtering AS (NOMAS), Modum kommune og Skue Sparebank deltar vi i et forprosjekt for å utrede muligheter rundt produksjon og anvendelse av hydrogen i Modum-regionen.

Foto: To personer iført fullt arbeidstøy i naturen.

Prosjektet har fått navnet TYRVI Hydrogenverdikjeder og er et initiativ som tar utgangspunkt i lokale energiressurser i lys av Norges ambisjoner om å bli et lavutslippssamfunn, reflektert blant annet i Stortingsmelding 13 (2020-2021): Klimaplan 2021 – 2030, Regjeringens hydrogen-strategi (På vei mot lavutslippssamfunnet), samt offentlige oppfølginger i handlingsplaner for respektive sektorer. I lys av kostnadsbildet relatert til transport av hydrogen, tar TYRVI Hydrogenverdikjeder utgangspunkt i kortreistprinsippet: Lokal produksjon for lokalt forbruk.

Utredningen skal synliggjøre muligheter for lokal produksjon av grønn hydrogen (produsert av fornybar energi), lokal/regional anvendelse av dette, samt relaterte behov for sikker distribusjon og bruk av hydrogen som energibærer. Arbeidet skal vurdere etablering av hydrogen-produksjon i tilknytning til eksisterende fornybar kraftproduksjon i parallell med mulige etableringer av ny fornybar kraftproduksjon inkludert vannkraft, solenergi og eventuelle andre alternative fornybare ressurser. Prosjektet vil også adressere behovet for hydrogen gjennom en markedsvurdering. I dette ligger det en identifisering av brukere og etableringer av forbruksmønster over en tidsperiode.

Forprosjektet er forventet ferdigstilt i løpet av 2022.

Foto: Dammen ved Ramfoss kraftverk

Regulering av Krøderen våren 2023

På grunn av faren for flom i Drammensvassdraget, har Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering (FHR) og Ramfoss kraftlag fått tillatelse fra NVE til å fravike manøvreringsreglementet for Krøderen.
Foto: Dronebilde av en elv

Kraftriket – verdiskapning lokalt

Kraftriket er utviklet for å ta vare på det lokale: Verdiskapning i form av arbeidsplasser og engasjement lokalt. Selve fundamentet i Kraftriket er lokal tilstedeværelse, og ved å være til stede opplever kundene at vi er mer tilgjengelig og en samarbeidspartner for lokalt engasjement.
Foto: Person i fullt arbeidstøy som er festet til en elektrisk stolpe.

Fiber eller 5G?

Fiber er kort forklart internett med uendelig kapasitet. 5G er avhengig av basestasjoner med fibertilgang, og vil ikke kunne fungere uten fiber.
Foto: Person som arbeider med fiberoptiske kabler utendørs.

Hva er fiberbredbånd? Og hvordan fungerer det?

Neste gang du sitter med en internettilkobling via fiber, kan du tenke på dette: Fra boksen under skrivepulten din sendes det et lys gjennom en tråd på størrelse med et hårstrå, og kanskje mange kilometer unna sitter det en annen boks og leser av dette lyset i andre enden av hårstrået.
Foto: Dronebilde sett ovenfra av en elv

Strømstøtte

Det er nå snart ett år siden regjeringen innførte strømstøtte til husholdninger. Nettselskapene var de som raskest kunne legge til rette for utbetaling av slik støtte og fikk derfor denne oppgaven.