Regulering av Krøderen våren 2023
På grunn av faren for flom i Drammensvassdraget, har Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering (FHR) og Ramfoss kraftlag fått tillatelse fra NVE til å fravike manøvreringsreglementet for Krøderen.
Neste gang du sitter med en internettilkobling via et fiberbredbånd, kan du tenke på dette:
Fra boksen under skrivepulten din sendes det et lys gjennom en tråd på størrelse med et hårstrå, og kanskje mange kilometer unna sitter det en annen boks og leser av dette lyset i andre enden av hårstrået.
Et fiberbredbånd er nemlig bygget opp med fiberoptikk. Enkelt forklart er det lys som går igjennom en tynn glasstråd. Diameteren på disse trådene varierer fra noen millimeter til tynnere enn et hårstrå. I senter av tråden ligger det en kjerne av rent glass, som informasjonen (lyset) går igjennom.
Fiberoptiske kabler benyttes mye i forbindelse med telekommunikasjon, som en bølgeleder, spesielt når båndbreddebehovet er stort.
Direkte sammenligning mellom fiberkabel og en gammeldags telekabel med metallkjerne vanskelig. Som et eksempel kan man si at en fiberkabel med diameter på cirka én tidel og vekt på cirka én femtidel av en gammeldags kabel, kan transportere mer enn 100 ganger så mye data over en strekning som er 100 ganger så lang. Fiberkabelen er også rimeligere å produsere enn kabel som ble benyttet tidligere.
Fiberkablene vi bruker inneholder vanligvis mellom 2 og 96 slike tråder. En utendørs kabel som inneholder 48 tråder, er ca 10 mm i tykkelse. Inne i denne er det igjen fire «tuber», og i hver tube er det 12 tråder. Med andre ord: Hver fibertråd er veldig tynn.
Når man skal sammenkoble og skjøte fiberkabler, kan man ikke bare skjøte to kabler i en sukkerbit.
Det er en nøyaktig og til dels tidkrevende prosess, da man må skjøte en og en tråd i en egen skjøtemaskin. Dersom man har en kabel med 48 tråder i, må hver og en av disse glasstrådene strippes helt ned til kjernen. Trådene renses med sprit, og det er viktig at miljøet i skjøtemaskinen er helt støvfritt. Et eneste lite støvkorn på enden av en fiberkabel kan gjøre at man ikke får kontakt med andre enden.
Så legger man trådene inn fra hver sin side i maskinen inn i en maskin, og trykker på «play». Maskinen sveiser de to endene sammen.
Fordi signalet som sendes gjennom kabelen består av lys, vil ikke signalet gjennom fiberkabelen bli forstyrret av nærliggende kabler eller miljøet rundt, slik som ordinære elektriske signalkabler. Man kan derfor oppnå vesentlig høyere hastigheter og bedre stabilitet, over vesentlig lengre distanser enn ved bruk av kabler med metallkjerne.
Fordeler med fiberkabel er kapasiteten i hver enkelt tråd. Man kan sende tilnærmet ubegrenset mengde data. Det begrenses kun av utstyret som står i hver ende.
Ulempen med fiber er at det enda krever forholdsvis dyrt utstyr for å montere og bruke. Det er også mye jobb med graving, trekking av kabel i rør, eller å henge kabel i stolper.
Fiberutstyr er skjørt og må behandles forsiktig. Kabelen kan for eksempel ikke bøyes 90 grader, da trådene knekker/ brekkes.
Og når du med dette i tankene sitter på hjemmekontor med fibernett, er det en ting som er greit å huske på: Ikke prøv å se etter lyset inne i fiberkabelen – det er ikke helt heldig for øyet!